Min private "slankekrig".

Jeg har vært veldig i tvil om dette er noe å dele med gud og hvermann, men har kommet til at dette kanskje kan hjelpe andre i samme situasjon.
I hele mitt liv har det pågått en såkalt krig innenfor en ellers så humoristisk fasade. Min egen "lille" private slankekrig. Det er da ingen hemmelighet heller det da, at kiloene har kommet mer på enn de har forsvunnet.
Nå har jeg kommet til det punktet at jeg har måttet søke proff hjelp til å få det til å bevege seg i riktig retning, og jeg "ofrer" ganske mye for det også, mindre tid med familien som jeg elsker så høyt. Lange dager for Mathias i bhg, noe jeg har fryktelig dårlig samvittighet for. Mindre tid sammen med venner og resterende familie, for ikke å snakke om The Real Choir som jeg mer eller mindre har måttet ta en liten "kunstpause" fra, og dem savner jeg veldig!!!
Samtidig er det NÅ ELLER ALDRI for min del, det er NÅ det gjelder og det er livet MITT det handler om.
Nå etter Nyttår har jeg fått innvilget et såkalt rehab opphold for overvektige på NIMI hjelp24 på Ekeberg, denne plassen har jeg ventet på i over ett år! Det er et tiukers opphold i første omgang og oppfølging fra supre og dyktige folk i tre år fremover, og jeg er veldig takknemlig. Samtidig ligger skrekken der, hva om jeg vil mislykkes som så mange ganger tidligere( for det er vel heller ingen nyhet at det er prøvd ut eks anntall "dietter" i årenes løp!). Dette er på dagtid fra 10 til 1530 og det passer veldig bra for meg som har småbarn, så slipper jeg og være borte fra han hele døgnet i så og så mange uker!!

Nå er det gått halveis i opplegget og resultatene melder seg, det føles utrolig godt, men der bak ligger de dystre tankene eller de saborterende tankene som det heter på fagspråket.
Jeg har fått utrolig myr god støtte fra alle rundt meg og det setter jeg kjempe stor pris på, alle burde fått hver sin blomsterbukett, for dette er noe man absolutt har behov for!!!
Det er tøffe og slitsomme dager, noen dager er bedre enn andre, med to timers tøffe treningsøkter pr dag og et kaloriinntak som ligger litt under det som man bør ha i seg for å holde vekten kan det være stritt, men det er absolutt verdt det og jeg vil anbefale dette til alle som tenker de trenger hjelp til å forbedre helsen, for det er det det hele er snakk om her, Jeg vil være den friske, flotte og aktive mamman som gutten min fortjener, for han fortjener BARE det beste.... Og for dere som lurer, dette er på ingen måte en diett men er ment å være en varig livsstilsendring som jeg lengter så veldig etter!!!

Hverdagen innhentet oss rakst.....

Etter en lang sykmeldingsperiode pga svimmelhet og etter det 4 ukers deilig og hyggelig familieferie på hytta og i Trøndelag, kom hverdagen brått og innhentet oss.
Mandag var det igjen duket for skiftarbeid og barnehage for alle tre. Jeg synes det var fantastisk deilig å begynne på jobb igjen og klar for hverdagen, Mathias derimot fikk seg nok en i fleisen.
Siste ferieuka snakket han mye om barnehagen og jeg trodde at han gledet seg veldig, det gjorde han nok også, men oppdaget nok raskt at ikke alt var som det pleier. Omrokkering i personalgruppene og nye barn fra småbarnsavdelingen. Dessuten har han akkurat sluttet med bleie, så noe sier meg at dette ble litt i overkant for en stakkars liten Mathias. Jeg har fri et par dager og det er uansett stort sett alltid jeg som leverer i bhg, i dag begynte han og gråte av fortvilelse helt fra vi kjørte hjemmefra, "jeg vil ikke i bhg, jeg vil hjem, jeg vil ikke være her" var ordene en noe så bløthjertet mor fikk høre på morgenen. Samvittigheten blir ikke noe bedre av at jeg vet han egentlig har muligheten til å være hjemme. Derimot kjeder han seg veldig her hjemme fordi det ikke er noen barn å leke med, og jeg vet også at han elsker å leke med Balder og de andre barna på Lykketroll.....

Etter å ha roet meg litt hjemme slår jeg nummeret bort i bhg og får høre at han er i full sving med å leke, og kose seg og er blid og fornøyd.... Det gleder meg veldig og jeg kan ta sats på dagens husmoroppgaver i heimen. Det er kor start for meg i dag og jeg må forberede meg til det, gleder meg veldig til å starte på igjen og alle utfordringer som følger med!!!!

Dagens tanke er vel at det er tøft å være mamma, sikkert pappa også (men det har jeg ikke noe erfaring med), tenk at det så lite, fantasisk under kan gjøre så mye med et hjerte. Det kan ikke beskrives med ord.
Så nå skal vi glede oss til hyttetur med venner til helgen og jeg vet at Mathias koser seg i barnehagen og skal til og med ferie 4 års dagen sin der i dag med krone og kake og masse oppmerksomhet.....


:)

Beslutninger.

Jeg vet ikke helt om jeg alltid har vært sånn eller om alt dette har forsterket seg etter jeg fikk familie, men jeg har fått et enormt beslutningsproblem, og alt jeg skal beslutte blir nøye gjennomtenkt og vurdert opp i mente. Fordeler og bakdeler, og stresset stiger i takt med alle beslutninger som skal taes, Ække noe rart man får diverse låsninger og krystaller hist og her vettu..... Også dette med at jeg alltid føler jeg må være litt i forkant for ting, og alle bekymringer uten grunn som spiser meg opp, kunne grublet meg i hjel vettu..... Hva er vitsen kan man jo spørre seg, og hvorfor kan man ikke bare kutte ut? Ingen er tjent med å ha en super stressa mamma, kone og husmor i hus, for ikke å snakke om kollega. Jaja, men er vel bare satt sammen sånn da, og får lære seg å leve med det.

Godartede krystaller.......

Hm, mye har visst skjedd siden sist jeg blogget, hadde som mål å blogge nesten daglig, men som så mange andre mål måtte jeg fort gi tapt....
Etter en deilig husmor tur til Trondheim på besøk til gode venner, fikk jeg oppleve noe særdeles nytt..... Krystallsyke??? SKulle snu meg rundt i senga og opplevde at hele rommet gikk rundt som på karusell, og jeg måtte teste det på nytt, ingen forandring. Tenkte i mitt stille sinn at jeg sikkert bare var sliten og tenkte ikke mer på det, helt til jeg skulle stå opp neste dag og kunne ikke holde balansen, datt bakover i senga igjen, følte meg totalt lammet fra halsen og ned, grep etter tlf mens min 4 år gamle sønn forudret fulgte med. Heldigvis kunne lege konstatere at dette ikke var så alvorlig som jeg hadde sett for meg, for som hjelpepleier med erfaring fra nevrologisk avdeling tenkte jeg umiddelbart at dette er nok hjerneslag, eller det som verre er.... Huff, den tanken legger vi fra oss.... I dag to uker senere, er svimmelheten stadig der, og jeg føler meg tidvis "brisen", behandlingen hos Øre, nese, hals hjelper ikke og de mener jeg har en låsning i nakken pga stress, så der har vi det igjen, det magiske ordet, og jeg som nettopp har gått kurs i nettopp det å stresse ned.... Og så et annet fenomen i samme gata, og jeg vet ikke helt om det er 30 års krisa som innhenter meg eller hva det er, men hva er dette med å stadig bekymre seg for helsa si, gjorde da aldri det før.... Kanskje jeg endelig har blitt voksen??? Eller fordi jeg har en familie jeg er så glad i eller hva er det som gjør at man stadig engster seg for alt som kan skje?? Ja jeg forundrer meg veldig om dagen, kanskje ikke så rart om stress og krystaller flyter rundt i kroppen når man stadig bekymrer seg for hvordan livet utvikler seg??

The Real Choir

Jeg tror ikke jeg overdriver om jeg sier at jeg hadde tidenes konsertopplevelse i Ullensaker kulturhus i går kveld. Jeg hadde egentlig både gruet meg litt, men gledet meg veldig til endelig å beskue mitt flotte kor som publikum. Og jeg kan ikke helt klare å beskrive den følelsen jeg satt med, stort smil om munnen hele veien, stolthet, en tåre i øyekroken, veldig glad for å se igjen allesammen, men samtidig litt leit å ikke være en del av det selv. Maken til sangglede og stolthet av hva de har fått til må jeg nok lete lenge etter, og tro meg jeg vet hvor mye jobb som ligger bake hver eneste tone de fremfører. Og det var Rosa panter, det var fyrverkeri og solbriller, fargerike t skjorter, artig koreografi, flinke musikere og utrolige korister som bare var der og turde å slippe seg løs. Og den låta som imponerte meg mest var nok Fields of gold som ble fremført av en av gruppene i koret. Tusen takk alle sammen for en flott opplevelse!!!

Noen tanker om slik og sånn...

For en deilig dag... For et herlig liv.... Har tenkt mye på i det siste at man er for lite flink til å sette pris på det man har, alt bare ruller og går og man gjør de samme tingene dag ut og dag inn. Men jeg begynner å forstå at livet består av mer viktige ting enn å ha et skinnende hus. I dag gikk jeg meg en kjempe lang tur i skogen, hadde ipoden i ørene, men begynte å tenke på at jeg hører jo ikke hverken fuglekvitter eller andre trimmere om jeg har superhøy musikk i ørene. Tok ut øreproppene og fikk med engang en helt annen opplevelse av hele turen, akkurat som alle sansene ble mer forsterket, jeg forundrer meg, men hadde en super tur. Deilig å bevege seg i skog og mark og samtidig med trim for man flotte naturopplevelser.

For tiden driver jeg og går på et kurs som holdes av en fysioterapeut jeg gikk til en gang, som omhandler dette med avspenning, stressmestring, mental helse og trening. Og jeg merker allerede jeg er i ferd med å forandre meg som person. Det hun formidler er dette med å forbedre selvbilde, stresse ned, kroppsholdning, humor, affirmasjon og visualiseringstekninkk og raske måter å stresse ned på i hverdagen. Og dette med å snu hver negativ tanke til en positiv. Jeg må si jeg er veldig inspiret av dette kurset og håper jeg kan etterhvert få en litt lettere hverdag og ha selvtillit nok til å gjøre de tingene jeg aller helst vil gjøre... Og jeg vet ikke om det er for dette kurset jeg føler meg ekstra glad om dagen eller om det er fordi det er sol og sommer og deilig vær og sandaler og singlett og gyllen brunfarge, men det blåser jeg i. Akkurat nå om dagen er livet helt fantastisk å leve...

Litt om meg og mine...

Hm... Har lenge tenkt på å lage min egen blogg, skulle bare inn å se og vips så hadde jeg min egen, gitt... Synes forøvrig det er utrolig mange flinke bloggere der ute!
Litt om meg selv: Har rundet de 30, er gift med en veldig snill mann jeg ikke ville byttet bort for alt i verden. Har en snart 4 år gammel liten Mathias, som jeg forguder. Har hus i Eidsvoll hvor min mann kommer fra, selv banker hjertet mitt for fødebyen Halden, men trives veldig godt her oppe og har dannet meg et supert nettverk og en jobb jeg trives med... Noe annet jeg brenner veldig for er koret mitt The Real Choir, som jeg for øyebklikket har en liten pause fra....