Godartede krystaller.......

Hm, mye har visst skjedd siden sist jeg blogget, hadde som mål å blogge nesten daglig, men som så mange andre mål måtte jeg fort gi tapt....
Etter en deilig husmor tur til Trondheim på besøk til gode venner, fikk jeg oppleve noe særdeles nytt..... Krystallsyke??? SKulle snu meg rundt i senga og opplevde at hele rommet gikk rundt som på karusell, og jeg måtte teste det på nytt, ingen forandring. Tenkte i mitt stille sinn at jeg sikkert bare var sliten og tenkte ikke mer på det, helt til jeg skulle stå opp neste dag og kunne ikke holde balansen, datt bakover i senga igjen, følte meg totalt lammet fra halsen og ned, grep etter tlf mens min 4 år gamle sønn forudret fulgte med. Heldigvis kunne lege konstatere at dette ikke var så alvorlig som jeg hadde sett for meg, for som hjelpepleier med erfaring fra nevrologisk avdeling tenkte jeg umiddelbart at dette er nok hjerneslag, eller det som verre er.... Huff, den tanken legger vi fra oss.... I dag to uker senere, er svimmelheten stadig der, og jeg føler meg tidvis "brisen", behandlingen hos Øre, nese, hals hjelper ikke og de mener jeg har en låsning i nakken pga stress, så der har vi det igjen, det magiske ordet, og jeg som nettopp har gått kurs i nettopp det å stresse ned.... Og så et annet fenomen i samme gata, og jeg vet ikke helt om det er 30 års krisa som innhenter meg eller hva det er, men hva er dette med å stadig bekymre seg for helsa si, gjorde da aldri det før.... Kanskje jeg endelig har blitt voksen??? Eller fordi jeg har en familie jeg er så glad i eller hva er det som gjør at man stadig engster seg for alt som kan skje?? Ja jeg forundrer meg veldig om dagen, kanskje ikke så rart om stress og krystaller flyter rundt i kroppen når man stadig bekymrer seg for hvordan livet utvikler seg??